5 måter å få passive inntekter på

Passive inntekter er måter man får inn penger på konto jevnlig uten at man legger inn noe mer arbeid enn når man utfører selve oppgaven. Jobb én gang, og få en strøm med penger hver måned fremover. Det er mange måter å skaffe seg passive inntekter på, og i denne artikkelen skal vi ta for oss noen greie måter man kan få ordnet seg en strøm av passive inntekter.

Mange passive inntekter krever en viss startkapital for å komme i gang, mens andre er gratis. I artikkelen har vi med begge deler, men det er slett ikke umulig å tjene passive penger uten all verdens med startkapital.

1) Lag en nettside om en produkt du er interessert i

Dersom du har en spesiell hobby eller interessefelt, er det gode muligheter for å bygge opp en nettside rundt denne og tjene litt penger på den. Utgangspunktet er enkelt nok at man bygger opp en hel nettside, jobber med å promotere den, og lar den tikke inn med annonsekroner hver måned fremover. Å tjene gode penger på noe slikt krever veldig mye innsats, men det er ingenting i veien for å lage en nettside om en hobby man har, fylle den med relevante annonser og la folk klikke seg innom siden din når de trenger informasjon om det du har skrevet om.

For å komme i gang trenger man litt startkapital (noen få hundrelapper), men det er også mulig å gå for en fullstendig gratis løsning dersom man ønsker det. I utgangspunktet bør man kjøpe seg webhosting og et domene for å få en god nettside, men dersom man vil ha det gratis kan man vurdere en av mange aktører som tilbyr gratis webhosting. Når man skal kjøpe domene anbefaler vi å sjekke ut Namecheap. Namecheap er ledende på domenesalg, og prisene er ekstremt gode! Jeg har kun gode erfaringer med dem, så kjør på! Til webhosting anbefales Hostgator, en billig og stabil webhost som jeg selv har vært kunde hos i mange år.

2) Mikrostockfotografering

Når man driver med mikrostockfotografering laster man opp bilder man har tatt til et nettverk hvor de jobber for å selge disse. Hvert bilde kan selges mange ganger, og man har dermed muligheten til å få jevnlige salg over lang tid. Man kan jobbe skikkelig hardt med å laste opp flere hundre bilder i løpet av kort tid, og lene seg tilbake og se at pengene tikker inn daglig. Når bildet først er lagt ut for salg ligger det der for evig, og et godt bilde kan i beste fall gi deg noen kroner hver eneste måned i mange år fremover.

Selve salget av bilder foregår via en tredjeparts nettside, som blant annet Dreamstime. Her kan man både kjøpe og selge mikrostockfotografier, og jeg har selv lastet opp noen få bilder der, selv om jeg ikke har tjent mange kronene på disse.

Mikrostockfotografering er en god måte å få passive inntekter på!

Mikrostockfotografering er en god måte å få passive inntekter på!

Mikrostockfotografering er derimot ikke så enkelt som det høres ut som, og dersom man vil ha gode inntekter av det krever det at man er flink til å ta bilder, og gjerne laste opp haugevis av bilder. Det er langt ifra slik at man blir rik av å laste opp et titalls bilder, men når man først har knipet flere tusen blir det fort snakk om en del kroner inn på konto i måneden.

Det er gratis å komme i gang med mikrostockfotografering, men for å få greie bilder krever det at man har et brukbart kamera. Man trenger ikke en speilrefleks til mange titusener, men et mobilkamera blir derimot fort litt for dårlig.

3) Driv utleie av boliger

Denne krever selvfølgelig en veldig stor startkapital, men er et veldig god eksempel på passive inntekter. Her kjøper man et hus eller en leilighet, og leier den ut på en langtidskontrakt. Som regel er leieinntektene høye nok til å betale både avdrag og renter på boliglånet, samt kommunale avgifter, samtidig som man sitter igjen med en liten slant i lomma. Det er uten tvil veldig store summer i å eie flere boliger som man leier ut, men problemet for de aller fleste her er altså at det krever enorme summer med startkapital for å komme i gang.

4) Lag en YouTube-kanal

YouTube er den aller største nettsiden for å se videoer på internett, og det er veldig enkelt å koble YouTube-kontoen sin opp mot et annonsenettverk for å vise en liten reklame før hver video. Dersom man lager noen skikkelig gode videoer kan man fort tjene en del passive inntekter, og jo flere visninger man får, jo mer penger tikker inn hver måned.

Det kan være litt vanskelig å komme i gang med YouTube, spesielt med å skaffe visninger til de første videoene sine. Hver eneste video vil derimot gi noen flere nye subscribers, slik at hver nye video man laster opp trolig blir sett av flere mennesker. En god del visninger vil også komme fra folk som søker etter videoer fra temaet du har laget en video av, så dersom man har flaks kan man få tusenvis av visninger uten å gjøre all verdens innsats.

For å begynne med YouTube trenger man egentlig ikke stort annet enn en datamaskin, og dersom man skal filme i virkeligheten trenger man åpenbart et videokamera eller et webkamera. Det er mange som laster opp spillvideoer, og da trenger man jo ikke noe ekstrautstyr utenom datamaskinen sin.

Inntektspotensialet på YouTube ligger omtrent på $1 per 1 000 visninger, så dersom man får én million visninger på en populær video får man omkring 6 000kr. Med en god del flaks og mye hardt arbeid kan man bygge opp en god strøm av passive inntekter fra YouTube, men dette er sjeldent den enkleste måten å bygge opp passive inntekter på.

5) Bygge opp provisjon fra nettsider hvor man verver folk

En rekke nettsider tilbyr en provisjon av at man verver nye folk som kjøper ting eller tjenester fra firmaet deres, og det er ingen ting i veien for å bygge opp en grei passiv inntekt fra dette. Her må man finne sin egen nisje, og en kreativ måte for å verve folk til nettsidene. Mange kombinerer dette med å bygge en egen nettside eller drive en blogg, hvor de da skriver om nettsiden de vil ha folk til å bruke.

For å tjene penger på denne måten bør man finne seg en nettside som tilbyr en viss prosentandel på alle fremtidige salg av personer man verver, og dersom man finner noen gode kunder som kjøper derfra jevnlig vil man få en god strøm av passive inntekter.

Guide: Få en smart TV for under 400kr

Dersom man ønsker seg en Smart-TV koster det gjerne flere titalls tusen kroner for en ny TV, men visste du at du enkelt kan skaffe deg en smart TV for under 400kr? Det virker kanskje for godt til å være sant, men fakta er at en liten dings som heter Chromecast kan plugges inn i en vanlig TV for å gjøre den til en Smart-TV. Man får mer eller mindre alle de samme funksjonene en vanlig Smart-TV gir deg, og dingsen fungerer med alle TV-er som har en HDMI-utgang.

Chromecast har solgt mange millioner utgaver i løpet av de få årene den har vært tilgjengelig, og mye av grunnen skyldes nok det enorme utvalget av apper. Her kan man laste ned apper til alle favorittstreamingtjeneste sine, spill, nettlesere og drøssevis av andre nyttige ting som kan brukes på TV-en!

Istedenfor å bruke en vanlig fjernkontroll fungerer mobilen eller nettbrettet ditt som fjernkontroll, så da slipper man å ha enda en ekstra fjernkontroll liggende på bordet. Og om du skulle rote den bort kan du alltids ringe fjernkontrollen for å finne den igjen.

Slik kommer du i gang med en smart TV for under 400kr

For å gjøre TV-en din smart for noen få hundrelapper må du først og fremst kjøpe deg Chromecast. Denne er utviklet av Google, og man kan kjøpe den hos de aller fleste elektronikkbutikkene. CDON selger den også for 399kr, så får du den i postkassa i løpet av noen få dager.

Når man har Chromecasten klar kobles denne inn i HDMI-kabelen på TV-en. I tillegg trenger den strøm, og man kan enten bruke et USB-uttak direkte i TV-en eller koble den til et vanlig strømstøpsel i veggen. Derfra trenger man bare å skifte HDMI-kanal til den som Chromecasten er koblet inn mot for å begynne installeringen. Denne sender deg videre til chromecast.com/setup hvor man synkroniserer Chromecasten opp mot mobilen eller nettbrettet sitt via en app som er tilgjengelig gratis. Dette er veldig raskt og enkelt, og med en gang man har synkronisert disse kan man bruke mobilen eller nettbrettet som fjernkontroll for Smart TV-en sin.

Man bestemmer selv om alle som er koblet opp mot det trådløse nettverket kan styre Chromecasten eller om kun autoriserte enheter (altså mobiler som er forhåndsgodkjente av deg) kan styre den.

Chromecast gir deg en Smart-TV til under 400kr.

Chromecast gir deg en Smart-TV til under 400kr.

Dette kan man gjøre med en smart TV med Chromecast

Det er mange som lurer på nøyaktig  hva man kan gjøre med en Smart-TV som man ikke kan med en vanlig, og med Chromecast kan man gjøre mer eller mindre alt de vanlige smarte TVene kan gjøre. Det finnes utrolig mange kjekke apps til Chromecast, og her har man alt fra musikkstreaming til spill direkte på TV-en. Da kan man altså bruke mobilen som kontroller mens man spiller på TV-en.

Det de aller fleste bruker en smart TV til er å streame, enten det er fra NRK, Netflix, Viaplay eller en annen strømmetjeneste. Det finnes egne apper for alle disse strømmetjenestene, i tillegg til apper for andre gratis strømmetjenester som YouTube. Spotify har også en egen app, så på denne måten kan man veldig raskt og enkelt spille av musikk fra TV-en.

Man kan også speile mobilen eller nettbrettet, slik at hele skjermen vises på TV-en. Her får man altså opp et speilbilde av mobilskjermen, og kan dermed bruke nettleseren eller hva man måtte ønske for å vise frem til alle i stua. Det er veldig genialt når man vil vise frem årets feriebilder, eller kanskje en liten videosnutt man så på Facebook.

Sparetips for studenter som lever på stipend

Det kan være skikkelig vanskelig å få stipendet til å strekke til når man skal betale både husleie, mat, klær og alt annet man trenger for i overkant av 7 000kr utbetalt i måneden. Det er ikke rart at de fleste som studerer må ha en deltidsjobb ved siden av, men det er langt ifra umulig å overleve med kun stipendet. I denne artikkelen har vi samlet en del gode sparetips for studenter som lever av stipendet.

Å kutte ut alle unødvendige utgifter er uten tvil det punktet de aller fleste studenter kan bli flinkere til, som å la være å kjøpe ting som nye spill, mye klær eller lignende. Med både bursdag og jul hvert år går det an å vente med slike innkjøp og heller ønske seg dem som gaver, og dermed ta mye bedre kontroll over de få inntektene man har.

Kjøp pensumbøkene så billig som mulig

Det er ofte veldig dyrt å kjøpe nye pensumbøker, og bøker for hvert semester kan fort koste et par tusen kroner. Det kan være en del å spare på å se etter bruktbøker, eller rett og slett bestille bøkene på internett fremfor å kjøpe dem hos den lokale bokforretningen. Her kan du lese en egen artikkel om hvordan du kan skaffe pensumbøker så billig som mulig.

Dette er ikke noe man sparer så altfor mye på hvert enkelt semester, men i løpet av en grad på 6 semestre blir det fort noen tusenlapper spart til sammen.

Minimér utgiftene på mat og dagligvarer

Mat og dagligvarer er for de aller fleste den største utgiftsposten på studentbudsjettet, og for de aller fleste går det et par tusenlapper på mat i måneden. Det er derimot godt mulig å spise nokså billig uten at det går på bekostning av kostholdet, men det krever litt innsats.

Først og fremst bør man selvfølgelig minimalisere hvor mye penger man bruker på å kjøpe ferdigmat, både fra restauranter, pizzeriaer og halvfabrikata som Fjordland. Å lage maten fra bunnen av er veldig mye billigere, spesielt om man lager litt større porsjoner om gangen. Det er veldig enkelt å lage opp middager til fire dager, hvor man fryser ned tre porsjoner til senere.

Å kjøpe billigprodukter fra First Price, Coop sin billigmerkevare og lignende er også noe som kan spare deg for veldig mye penger i lengden. Veldig mange av disse produktene er minst like gode som de mye dyrere konkurrentene, og da er det ingen grunn til å kjøpe en boks mais til 13kr istedenfor en til 2kr. Her bør man prøve ut de ulike billigproduktene hos de ulike kjedene, så finner man raskt et godt alternativ man liker like godt som de dyre merkevarene.

Om du har noen gode venner kan det også anbefales å invitere til middag, hvor dere roterer på hvem som skal lage middag til de andre. Ikke bare er det billigere å spise flere sammen (ettersom man kan lage ting fra bunn av uten å ha mange råvarer ekstra), men man får også noen ferdigmiddager i lag med gode venner.

Bruk den billigste strømleverandøren

Om du må betale egen strøm er dette en veldig enkel måte å spare litt penger på. Det er ingen kvalitetsforskjell på strømmen man får levert, så det er absolutt ingen fordeler ved å ikke gå for den aller billigste strømleverandøren. Det er gratis å bytte leverandør, og man kan gjøre det hele veldig enkelt over internett. Bruk fem minutter til å lete etter den billigste leverandøren, så sparer du deg fort for alt mellom et par tiere og en femtilapp i måneden! Ikke noe man blir rik av, men alle monner drar.

Den enkleste måten å finne den billigste strømleverandøren på er ved å gå til denne nettsiden. Her fyller man ut adressen sin, så får man tilbud av alle de ulike strømleverandørene i nærheten. Da er det ekstremt enkelt å sjekke hvilken leverandør som gir deg det beste tilbudet!

Bytt til et billig mobilabonnement

For mange er mobilutgiftene en stor del av budsjettet, og dersom man ikke har bindingstid kan man spare store summer på å gå for det billigste alternativet. Om man ikke trenger mye datatrafikk trenger ikke mobilabonnementet å koste mer enn en hundrelapp i måneden, og da kan man ringe og tekste så mye man vil innenfor landets grenser.

Vi anbefaler å sjekke ut Chilimobil. De er nokså ukjente, men gir veldig gode priser, ingen bindingstid, og god Telenor-dekning som gir deg 4G stort sett overalt. Passer perfekt til studenter som vil ha et billig mobilabonnent med en del datatrafikk! De vant dessuten en Best I Test-kåring hos VG i januar, så her får man mye for pengene.

Vær prisbevisst når du kjøper deg noe

Spontankjøp er ofte veldig dyre, og som regel er det litt penger å spare på å bruke litt tid på å sjekke ut hvor du kan skaffe produktet du har tenkt å kjøpe så billig som mulig. Det finnes mange tjenester for å gjøre dette enkelt, som for eksempel Prisjakt.no. Der skriver man inn tingen man har tenkt å kjøpe, så gir den en full oversikt over hvilke nettbutikker som har denne billigst. Det er ikke alltid det er billigere på nettet enn i butikken, men her får man den fordelen at man fort kan sammenligne prisen hos 10-20 ulike nettbutikker, og da er det store odds for at i alle fall én av disse har produktet inne til en lavere pris, selv når man regner med fraktkostnadene.

Kutt ned bensinforbruket

Det koster mye penger å kjøre bil, og som student merker man fort at pengene forsvinner om man bruker bilen aktivt. Ved å kutte ned hvor mye man kjører kan man spare penger direkte ved å bruke mindre bensin, samtidig som man sparer utgifter på forsikringen ved at man trenger en lavere årlig kilometerstand. Dersom man kan klare seg uten bil er dette uten tvil det beste alternativet, men det er jo ikke mulig for alle.

Se etter en billigere forsikring

Forsikringer er noe som fort koster en del penger, både innboforsikring, reiseforsikring og ikke minst forsikring til bilen. Det er relativt enkelt å bytte forsikringsselskap, og det kan fort være at man får redusert de månedlige utgiftene med en hundrelapp eller to ved å bytte. Vi kan anbefale å sjekke ut Nemi forsikring.

 

Har du noen flere sparetips for studenter? Bruk gjerne kommentarfeltet for å dele de med andre lesere.

Slik kan du bytte julegaver

Det er ingen skam i å bytte julegaver man ikke er fornøyd med, og å skulle bytte gavene har blitt mer eller mindre vanlig hos de fleste familier. Det er jo bedre å bytte inn julegaven til noe man virkelig får bruk for, fremfor å ha en dings eller klær liggende bakerst i skapet i noen år før det går i søpla.

Men hvilke krav har du egentlig når det gjelder bytterett? Faktisk har man ingen lovfestede krav, så butikkene har alt på stell dersom de nekter deg å bytte julegaver. Dette er derimot ikke normen, og de aller fleste butikkene strekker seg langt for å la deg få bytte julegavene dine. Om butikken derimot ikke lar deg bytte julegavene har man altså ikke noe man skulle sagt, men de aller fleste er veldig hjelpsomme.

Les også: Julegaver til den som har alt.

Om man vil bytte julegaver bør man være så raskt ute som mulig, helst i romjula. En del butikker lar deg også bytte varene fram til rundt midten av januar, men jo tidligere ute man er, jo større er sjansene for at man får byttet gavene.

Har du tenkt å bytte julegaver i år?

Har du tenkt å bytte julegaver i år?

Fremgangsmåte for å bytte julegaver

Når du skal bytte gavene er det viktig at de ikke er åpnet eller slitt, og at originalemballasjen føler med. Mange produkter som spill eller DVD-er har en egen plastforsegling, og denne bør ikke være brutt hvis man vil bytte gaven.

Den enkleste måten å bytte julegaver på er ved å spørre om de som har gitt deg gaven fikk med en byttelapp. Veldig mange butikker legger med disse automatisk når de selger produkter i desember, og på denne står det som regel hvilke vilkår som gjelder for bytte. Som oftest er det en viss tidsramme, og krav om at julegaven ikke skal ha vært i bruk eller blitt slitt. Her er det mange ulike regler/vilkår fra de ulike butikkene, og i utgangspunktet må man følge disse for å få byttet varen.

Om man ikke har en byttelapp kan ofte kvitteringen være nok, da denne er et bevis på at gaven faktisk er kjøpt i den butikken.

En del butikker lar deg også bytte julegaver uten noen form for kvittering eller byttelapp, og for å få byttet varen kan man enkelt henvende seg i skranken. Eksempler på butikker som tilbyr dette er blant annet Elkjøp.

Når man bytter julegaver kan man ikke forvente å få penger, og i prinsippet er det snakk om å bytte én vare mot en annen vare i samme prisklasse. Det er som regel også mulig å kjøpe en dyrere gave, og betale mellomlegget selv. Noen butikker tilbyr også muligheten til å få en tilgodelapp, slik at du kan handle i butikken med denne på et senere tidspunkt.

Kort oppsummert: Man har ingen krav på å få byttet varer, men de fleste butikker lar deg gjøre det. Ta med byttelapp eller kvittering dersom du har det tilgjengelig, så er det størst sjanse for å få byttet julegaven.

Gi bort det du ikke får byttet

Det er altså ikke alt man får byttet, spesielt hvis emballasjen er brutt, eller butikken ikke lar deg få byttet den. Om man ender opp med en gave man virkelig ikke trenger, finnes det alltid noen andre som har bruk for dem. Bruktbutikker og «Gis bort» på Finn.no er gode steder for å kvitte seg med unyttige gaver, og hva er vel bedre enn å kunne la andre få glede av noe som ellers ville råtnet bort i skapet?

Egne regler for produkter kjøpt på internett

Når man kjøper julegaver på internett er det egne regler som regler som gjelder, ettersom man får angrerett på alle fjernkjøp. Denne lar deg returnere ethvert kjøp innen 14 dager etter at man har mottatt den, men i utgangspunktet er det kun den som har bestilt varen som kan gjøre dette. Merk at de fjorten dagene begynner å løpe når varen hentes på postkontoret, ikke når man åpner den under treet.

Finn gratis bilder til nettsider og blogger

Når man driver med nettsider eller blogger, kan det ofte være vanskelig å finne gode bilder som man kan bruke. Det er jo slik at det ikke er fritt frem for å stjele bilder av andre, og da sitter man igjen med alternativene om å betale for dem, eller finne gratis alternativer. Heldigvis er det nokså enkelt å finne gratis bilder til nettsider når man først vet hvordan man skal få tak i det.

Utvalget av gratisbilder er åpenbart ikke like rikt som hvis man er vandt til å stjele bilder fra nettet, men som regel finner man det meste man måtte trenge nokså raskt. Fordelen er derimot at det er helt lovlig å bruke disse bildene, og man trenger ikke å bekymre seg for fakturaer fra fotografer eller fotobyråer man har stjålet bildene fra.

Skaff deg gratis bilder til nettsider og blogger med Google

Den enkleste måten å skaffe seg gratis bilder til nettsider på er ved å ta et egendefinert søk på Google. Man søker etter det man trenger på Google bildesøk, og klikker på «Innstillinger for søket«. Der kan man velge mellom ulike lisenser, og så lenge man driver en komersiell nettsider kan man velge mellom alternativene «Merket for gjenbruk» eller «Merket for gjenbruk, med endring«. Sistnevnte kan man altså også endre på, som for eksempel å legge til sin egen tekst eller hva man måtte ønske.

Slik ser bildesøket ut.

Slik ser bildesøket ut.

Når man tar et bildesøk på denne måten søker Google gjennom de aller fleste nettsider som tilbyr gratis bilder, og man får som regel et veldig godt utvalg av bilder man kan bruke. For å være sikker bør man gå inn på nettsidene hvor bildene er lastet opp for å dobbeltsjekke at lisensen stemmer, og det står det ofte detaljert hva som er lov eller ikke lov med bildet.

Det er viktig å huske at selv om man har lov til å bruke bildet, er det ikke nødvendigvis fritt frem for å gjøre hva man vil med det. Det er blant annet veldig vanlig at man kun kan bruke bildet hvis man krediterer fotografen.

De fleste gratisbildene er lisensiert under en Creative Commons-lisens, men husk at disse kommer i mange utgaver, så sjekk alltid hva som gjelder for nøyaktig det bildet du skal bruke.

Bruk andre nettsider for å finne gratis bilder

Det er også en hel rekke andre nettsider hvor man kan finne gratis bilder til nettsider og blogger, og disse er typisk store databaser med gratisbilder. Størst av alle er Wikimedia Commons. Der er det over 29 millioner bilder man kan bruke, og det er også her de aller fleste av Wikipedia sine bilder stammer fra. Det kan være litt vrient å navigere seg rundt på denne siden, men med litt tålmodighet får man som regel det bildet man trenger.

En annen av de store nettsidene er Flickr. Her er det utrolig mange mennesker som laster opp bildene sine, og her har man både profesjonelle fotografer og amatører. Merk at kun et lite utvalg av disse bildene er gratis å bruke, og på samme måte som med Google må man avgrense søket for å filtrere vekk de bildene man ikke kan bruke.

Finn gratis bilder til nettsider på Flickr.

Finn gratis bilder til nettsider på Flickr.

For å bruke Flickr søker man bare etter det man ønsker, og klikker på «Any license«. Denne skifter man til enten «Commercial use & mods allowed» eller «Commercial use«, og vips så har man tusenvis av bilder klare til bruk! Igjen er det viktig å sjekke opp hvilke kreditering og lignende som gjelder for hvert enkelt bilde før man benytter seg av dem.

I tillegg er det mange ulike arkivnettsider med tusenvis av bilder, som Picjumbo, Unsplash og Gratisography. Disse sidene har gjerne færre bilder enn man finner på et Google-søk, men ofte finner man noen skulte perler her.

Nå har du alle bildene du trenger

Ved å bruke metodene ovenfor er du mer eller mindre sikret å finne det perfekte bildet til artikkelen eller blogginnlegget ditt. For noen kan dette virke som en del stress, men etter noen runder lærer man seg raskt hvordan man skaffer gratis bilder lovlig. Så lenge du husker å kreditere riktig, og ikke velge feil lisens med et uhell, så er du i alle fall sikret at du gjør alt lovlig.

For mange kan det være fristende å stjele bilder fra andre nettsider eller blogger, men husk at dette er forbudt ifølge norsk lov, og kan i verste fall føre til erstatningskrav eller til og med juridiske konsekvenser. Da er det mye bedre å bruke litt ekstra tid på å skaffe skikkelig bilder på den lovlig måten!