Hakasu.no

Nå er jula over for i år, og som vanlig ble det en god dose spill i julegaver. Siden jeg nettopp har flyttet for meg selv ble det ikke like mange som vanlig, men likevel mange gode.

Et av spillene jeg har spilt mest så langt er Super Mario 3D Land. Hvis man ser bort fra den idiotiske tittelen (jeg vet ikke hvorfor, men avskyr alle spillene som skal ha 3D i tittelen.) så er det et fantastisk spill. Grafikken er nydelig, banene er utrolig underholdende og musikken er like god som den pleier å være på Mario-spill.

Jeg fikk også et annet Mario-spill, nemlig Mario Kart 7. Som alltid er Mario Kart underholdende, og det fungerer overraskende bra til å være håndholdt. Har ikke spilt så allverdens lenge her, men skal investere noen timer om ikke så lenge.

Det siste spillet jeg fikk til jul var Batman: Arkham City. Siden jeg rett og slett elsket Arkham Asylum hadde jeg grisehøye forventninger til dette spillet, og så langt er jeg godt fornøyd. Jeg har heller ikke fått spilt dette så mye, men også her skal jeg investere noen timer.

Nå er det en stund siden jeg skrev om at jeg hadde testet Forza Motorsport 4, og nå for noen dager siden fant jeg tilfeldigvis spill nummer 3 på rommet til broren min. Ikke at han likte det, men det hadde visst fulgt med konsollen hans når han kjøpte maskinen. Jeg benyttet sjansen, og de siste tre dagene har jeg brukt til å spille dette geniale bilspillet.

Selve spillet liker jeg veldig godt, men allerede nå hater jeg de utilgivelig lange loading-skjermene. Noen ganger føles det som om det tar lenger tid å laste inn en bane enn det tar å spille den, og det setter virkelig en demper for underholdninga. Vanligvis lar jeg meg ikke irritere av slike ting, men i Forza Motorsport 3 er det helt uutholdelig. De er rett og slett helt ødeleggende for et ellers fantastisk spill!

Nå har jeg flyttet, og det har blitt en god stund uten nett. Nå har jeg heldigvis fått det tilbake, og kan begynne å blogge igjen. Tiden uten nett gikk greit for seg, og snill som broren min er fikk jeg låne Assassin’s Creed: Revelations av han til å spille mens jeg slo meg til ro her i leiligheten.

I mellomtiden har jeg dessuten blitt ranet på Xbox Live. En jævel har hacket Live-kontoen min, kjøpt masse greier på Fifa 12 og sendt det avgårde. De trakk hele 700 kroner fra kortet mitt, men etter at jeg kom i kontakt med kundesupport kan det se ut som om det ordner seg. Det dumme med det er likevel at jeg ikke kan bruke Xbox Live på en måneds tid, mens de undersøker saken nærmere.. Det er godt jeg har nok av offline-spill å holde på med imens!

Nå nærmer helga seg sin slutt, og jeg avslutter i stor stil med å levle opp litt på Dungeon Defenders. Huntressa mi er nå level 62, så jeg håper å få henne til level 70 før jeg tar kvelden i dag.

Tidligere i dag har jeg derimot spilt Stacking, et puzzlespill hvor man styrer slike russiske dukker som kan plasseres inne i hverandre. Spillet er forsåvidt veldig greit, og så langt har jeg allerede kommet til siste bane. Etter å ha holdt litt på der ble jeg derimot lei av det treige gameplayet, så da falt jeg heller over til noe litt kjappere, i dette tilfellet Dungeon Defenders.Uansett, i morgen satser jeg på å spille ferdig Stacking, så skal jeg se om ikke jeg får tid til å skrive en spillanmeldelse av det også!

Tja, det ser kansjke ikke så badass ut.

Noen år tilbake i tid kjøpte kjæresten min seg en Xbox 360, og med denne fulgte det med spillet Burnout Paradise. I det siste har jeg jo fått et lite oppheng i bilspill, så nå var det på tide å spille dette spillet som har stått i hylla hennes veldig, veldig lenge.

Burnout Paradise var forsåvidt veldig ålreit det. Jeg har ikke fått spilt det så lenge ennå, men det er betydelig bedre enn SEGA Rally Online Arcade som bare hadde knappe fire baner å spille. Burnout Paradise fungerer derimot veldig annerledes, og er kun en stor, åpen verden. I hvert lyskryss kan man begynne et oppdrag, og uten mer lastetider skal man gjøre oppdragene som enten er kappløp, triksing hvor man skal skaffe poeng, eller oppdrag hvor man skal knuse de andre bilene mens man kjører.

Disse oppdragene er faktisk ganske varierte, men ble noe repeterende etter hvert. Jeg kan tenke meg at det ikke blir stort mer variert fremover, så jeg får se hvor lenge jeg gidder å holde på med spillet.

Som jeg skrev i går kjøpte jeg SEGA Rally Online Arcade for knappe tretti kroner på Xbox Live, og jeg har allerede spilt grundig gjennom det. Spillet er overraskende lite, og med bare fem forskjellige baner blir det fort til at man blir litt lei av det. Likevel, det gjorde nytten sin for den summen, og jeg angrer ikke på kjøpet, for det var faktisk ganske bra så lenge det varte.

Jeg har aldri vært noe flink i bilspill så det var litt moro å prøve et på ordentlig. Det tok en stund før jeg begynte å få til de tidene jeg håpet på, men etter en del timer ble det til at jeg klarte å komme på førsteplass og få noen fine tider. Nå jobber jeg bare mot å skaffe meg noen flere achievements, men ellers føler jeg meg ganske ferdig med spillet allerede.

Så, kjøp det hvis du vil ha et lite, men bra bilspill som underholder deg i toppen noen timer! 400 Microsoft Points er jo ikke allverdens.

I hele går kveld ble det til at jeg satt og spilte Skyward Sword (aff. link), og i dag betaler jeg prisen for den moroa. Hele høyerearmen min er nå støl som bare det, og jeg orker ikke engang tanker på mer Wii i dag. Derfor har jeg funnet frem Xbox-kontrolleren igjen og holder nå på å laste ned SEGA Rally Online Arcade som er på salg denne uka. Hvis vi ser bort fra det latterlige navnet håper jeg det er et bra spill.

Bilspill har jeg faktisk aldri spilt stort av, men i det siste har jeg fått en ide om at det kan være gøy. Derfor passet det fint når det var på salg, og jeg uansett hadde en del Microsoft Points til overs. Elkjøp var nemlig snille og sendte meg et kort på 1200MS Points som plaster på såret for at de sendte feil versjon av Battlefield 3 (PC, 360, PS3 - aff. link). Det er et bra plaster det, når jeg kan kjøpe tre Arcade-spill på salg bare fordi jeg ikke fikk Limited Edition av et spill som viste seg å ikke være så supert som jeg hadde trodd.

Nå er det en liten stund siden sist jeg tok meg tid til å skrive her på bloggen, så nå kommer en liten oppdatering. November er den store spillmåneden dette året, og det har kommet spill på rekke og rad. Selv skal jeg straks flytte, så jeg har ikke stort med penger til overs, så jeg har kun kjøpt Legend of Zelda: Skyward Sword (aff. link) av disse novemberspillene.

I seg selv er ikke det noe problem. Jeg har brukt timesvis av tid med Wii-kontrolleren i hånda, og jeg er redd jeg hadde vært forlengst ferdig med storspill som Arkham City eller AC: Revelations på tiden jeg allerede har brukt på Zelda.

Ikke bare er det mye spill for pengene, det er dessuten utrolig morsomt å spille. Skyward Sword har plenty med nytt utstyr som fungerer bra, og med Wii Motion Plus fungerer styringa helt supert. Tidligere har jeg vært tilbakeholden på hele konseptet med å vifte med armer for å spille, men her fungerer det faktisk – og det er morsomt!

Så førsteinntrykket mitt av Skyward Sword er utelukkende positivt. Jeg koser meg mens jeg spiller, og timene føles som minutter. Det eneste negative med det hele er at det må ta slutt en gang..